På vei til jobben.

I dag tidlig på vei til jobben i butikken min, tok jeg meg selv i å klage, og også stresse meg opp over bagateller. Men jeg er jo verdens heldigste. Det tar 5 minutter med bil hjemmefra og hit til butikken. Jeg begynte nemlig å tenke på de kvinnene jeg hadde sett i Marokko, som klynget seg sammen på vei til jobben. Stablet som sild i tønne-noen også halveis på utsiden av bilen. Litt av et syn-ikke så mange sikkerhetsbelter og hjelmer så vidt jeg kan se. Jeg så mange slike biler,og dessuten så kjørte de langt. Nå setter jeg meg snart inn i den blå bilen min igjen, fester setebelte og kjører hjem. Jeg har det jo igrunnen ganske greit. Føler meg heldig og glad.