Tenketreet

Dette bildet er virkelig et av mine favorittbilder. Vet ikke hvem som har tatt det- kommer muligens fra et gammelt moteblad. Når jeg ser det kjenner jeg det samme behovet som i barndommen for å sitte i et tre, og tenke over livet. Når jeg var liten var det morelltreet. Jeg satt så langt opp som overhodet mulig, og der ble jeg til tenkingen var ferdig. Det samme gjorde jeg på huska. Jeg husket høyere og høyere slik at ingen fikk tak i meg. Der fikk jeg være i fred. Da kunne jeg kjenne at jeg var meg, og at jeg var i livet. Et øyeblikks stillhet til å lytte. Det er nok denne lengselen som også gjør at jeg fremdeles drømmer om et lite hus i et tre.