For første gang på utrolig mange år er det ingen barn i huset som skal gå i tog. Den epoken er forbi, og ingen vet helt hva vi skal gjøre gjøre i år. Kanskje en tur til byen, eller bare gå dit vi pleier for å stappe i oss kaker og brus. Vi må liksom finne et nytt konsept, og jeg kjenner at jeg er litt matt, og har mest lyst til fred og ro. Legge meg ned slik som denne skulpturen og drømme meg bort. Skulpturen heter "Reisen". 17 mai er liksom ikke helt det samme lenger, når mormor og morfar hadde tårer i øynene under nasjonalsangen og jeg fikk klump i halsen, ja da føltes det stort. Nå er det knapt noen som kan teksten. Hadde i går en kjempefin biltur rundt med venninne, for å se på gallerier vi kan tenke oss å stille ut på. En herlig tur, hvor vi til slutt satt å jobbet og spiste lunsj på F 15. (Må alltid ha et stykke av den herlige kringlen der.) I dag er det to ting som står på programmet. 1. vask av båt. 2. vask av hus. Jeg kjenner en kraftig vårslapphet komme sigende over meg.
For første gang på utrolig mange år er det ingen barn i huset som skal gå i tog. Den epoken er forbi, og ingen vet helt hva vi skal gjøre gjøre i år. Kanskje en tur til byen, eller bare gå dit vi pleier for å stappe i oss kaker og brus. Vi må liksom finne et nytt konsept, og jeg kjenner at jeg er litt matt, og har mest lyst til fred og ro. Legge meg ned slik som denne skulpturen og drømme meg bort. Skulpturen heter "Reisen". 17 mai er liksom ikke helt det samme lenger, når mormor og morfar hadde tårer i øynene under nasjonalsangen og jeg fikk klump i halsen, ja da føltes det stort. Nå er det knapt noen som kan teksten. Hadde i går en kjempefin biltur rundt med venninne, for å se på gallerier vi kan tenke oss å stille ut på. En herlig tur, hvor vi til slutt satt å jobbet og spiste lunsj på F 15. (Må alltid ha et stykke av den herlige kringlen der.) I dag er det to ting som står på programmet. 1. vask av båt. 2. vask av hus. Jeg kjenner en kraftig vårslapphet komme sigende over meg. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar